OK, for å begynne med bursdagen min, så visste jeg at den ville bli veldig annerledes enn mine andre bursdager. Først og fremst var jeg uten familien min, og vennene mine. Jeg hadde en venn da, Lindsay, hun bodde jeg hos de 3 første dagene jeg hadde i Washington DC. Jeg visste og at det ville bli en annerledes dag, da jeg nå fylte 20 år! Jeg føler meg bare ikke så gammel!! :)
Uansett, vi begynte egentlig bursdagsfeiringen min tirsdag, fordi jeg måtte dra så tidlig til bønnefrokosten onsdag morgen. Tirsdag gikk vi og fikk manikyr (min første!) og det var veldig gøy! Vi shoppet litt, og på kvelden gikk vi ut og spiste mexiansk. Seinere på kvelden kom Lindsays venninne, Karly, og sammen gikk vi på en pub/bar der amatørband spilte. Det var kjekt.. Flere sang bursdagssangen for meg! Hehe, gotta love it! Da vi kom hjem, bakte vi kake som ble ferdig klokken 1 om natten! Lå oppe og snakte til 4:30, og stod opp kl. 9. Jeg pakket sakene mine, og kl. 11 var det på tide med en skypedate med mine kjære foreldre! De viftet med norske flagg og sang bursdagssangen for meg, og da trillet jammen tårene. Det var veldig uvant å ikke kunne være med dem på bursdagen min. Jeg skypet så med søsteren min, og det var veldig kjekt! Dagen hadde ikke blitt den samme uten!
Jeg dro så til subway, der jeg tok tog alene inn til DC, det tok ca. 1 time, og jeg var skrekkslagen da jeg innså at jeg måtte skifte spor på Metero center (der alle linjene møtes). Jeg fant heldigvis det rette toget, og kom meg til hotellet vel 30 min før det første møte. Hoppet i finstasen og var klar til å gå!
Resten av kvelden kommer i innlegget om the National Prayer Breakfast, men jeg kan si at en av studentene der visste det var bursdagen min, så jeg fikk mange bursdagsønsker der også, i tillegg til en massiv folkemende synge bursdagssangen for meg! :)
En annerledes, men kjekk bursdag!
Kristine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar